Rasmus og Cecilie sitt bryllup

Har fått reaksjoner fra leserene der ute i verden at jeg er sein med å oppdatere bloggen min. Det er flere grunner til det. Den mest sannsylige grunnen er at jeg har hatt en valgfri modul om internasjonalt helsearbeid, dermed så har jeg stilt inn hjernen min på Afrika-tid, det vil si at tiden kommer den går ikke. Men uansett, nå kommer det en ny post du kan lese Odd Erik.

Den 17. mars så giftet mitt søskenbarn Rasmus seg med sin flotte frue Cecilie. Både jeg og Vigdis pakket bunadene i kofferten og reiste. Bryllupet var på en dag preget av regnbyger og vind, og fant sted på Homersåk på Sandnes. Men uansett vær, begge sa ja og ble godt gifte. Og jeg og min kjære Vigdis brukte denne helgen på å samle ideer om hva ville ha i vårt eget bryllup. Så nå gleder jeg meg enda mer til å bli gift.

Må si at jeg synes både jeg og Vigdis ser veldig flotte ut i bunad, så mitt mål er å få min egen bunad innen jeg er 30 år. I samme anledning må det sies at det var min bror, Erik, som var så snill og lånte bort bunaden til meg.

For de som lurer på hvilke typer bunader vi har, så har Vigdis en Bø-stakk og jeg Rogalandsbunad.

Blogg-tikken!!!

Det er sikkert mange der ute i den store vide verden som har fått med seg at det foregår en form for tikken i blogg-verden. Den går ut på at man skal tikke folk på bloggene med å legge igjen en kommentar. For meg som er i grunn et enkelt menneske, er dette veldig spesielt. Det er IKKE gøy å tikke folk på en blogg. Det er lite kreativt og man får svært liten egenverdi ut av det.

Når man tenker etter hva blogg-tikken går ut på så er det med på å støtte opp om en skummel tendens i dagens samfunn. For det er uten tvil at fedme og inaktvitet er et stort problem som bare øker. Hva gjør da blogg-tikken i forhold til denne tendensen. Jo, det skal jeg fortelle. Den gjør at folk sitter inne å tikker hverandre på bloggen. Tikken er en lek som jeg lekte masse før, men da sprang vi rundt å tikket hverandre. Men nå, nå sitter man foran sin PC eller Mac å leker tikken. Denne utviklingen er skummel, så alle bloggere som leker tikken på bloggen: Kom dere ut! Viss ikke, les her, det forklarer alt.

Jeg har forlovet meg!!!

Nå lurer du sikkert på hva jeg har funne på. Jeg kan si med enkle ord. Jeg fridde til Vigdis den 23. febuar 2007, og fikk ja som svar. Nå er dei rosabrillene på, og jeg svever høyt over bakken.

Her kan du se meg og Vigdis, så snart er vi herr og fru Våga!

SNØ...!

Så kom det endelig litt godt med snø på Sørlandet i år også. Jeg har ventet en stund på det, og når det første kom så kom det i store mengder. Så da jeg våknet opp til en ny dag på torsdag så fikk jeg meg en overrakelse. Det var en halv meter med snø utenfor døra mi, med andre ord, Sigleiv skal ut å måke snø i dag. Heldigvis så var det ikke så gale som det var for min gode venn og klassekamerat Hugo, han måtte krype ut av vinduet i dag for å skufe frem bilen. Men uansett så er snø digg, og viss man klarer å se det humoristiske i det så blir det urtolig morrosomt. Vil vise deg kjære leser hvordan det så ut før og etter snømåkingen.
Så nå gleder eg meg til eg snart skal ut å måke igjen. Jippi!!!

Vigdis har kommet hjem!!!

Mer trenger jeg ikke å si... Jeg er lykkelig!!!

Hai vs. Full mann

Leste denne artikkelen på Nettavisen. Tror jeg ikke har hørt om en mer komplett idiot. Det skal da sies at vedkommende ikke var edru, men alikevel. Så viss du ser en hai svømmer inne på grunna, så er det bedre å la stakkaren være enn å hoppe uti for å bade med din nye venn.
Bare les artikkelen her
Jeg er ikke i tvil om hva jeg vil gjøre: Komme meg på land fort som få!

Impuls 2007 forsetter...

Jeg har ikke fått bearbeidet impuls 2007 helt enda, kjenner at jeg svever enda og håper at jeg aldri skal lande igjen. Har aldri hatt en bedre opplevelse i Salem før, og etter denne helgen har Salem virkelig blitt min menighet 100 %.

Under selve Impuls så var vi en gjeng som jobbet sammen. Kjente ikke noen av de i stor grad fra før, så var litt spent på hvor dette ville bære. Men det gikk over all forventning, har aldri jobbet sammen med en bedre gjeng. Begynte dagene og avsluttet dagene med å be. Noe som gjorde at vi ble bare mer sveiset sammen, ble nesten som en familie. Kan ikke forestille meg noe som sveiser en gjeng bedre sammen enn det å be sammen. Så fra tidelig om morgenen til langt på natt så jobbet vi og stod på sammen. Oppmuntret hverandre og hadde det kjempe kjekt sammen. Så i stedet for å bli sliten så fikk jeg mer energi og fikk lyst til å stå på mer. Tror virkelig at det gjorde at vi fikk en slik god opplevelse av denne helgen. Men skal ikke glemme at det var bare disse tre som gjorde at det ble så bra, men hver enkelt medarbeider hadde fortjent en aplaus.

Her kan du se gjengen fra venstre:
Sigleiv(meg), Birgit, Vivian og Vegard.

Så som en avsluttning så vil jeg bare si, Gud er god og at jeg glad i dere folkens. Snakkes plutselig!!!